Mário Soares

Mário Soares (født 7. desember 1924 i Lisboa, død 7. januar 2017 i Lisboa) var en meget viktig og sentral portugisisk politiker. Han var utdannet advokat men hadde også universitetsgrad i filosofi og historie.  Han levde sitt liv etter inspirert av livslang læring innen en flere fagområder. Noe som blant annet ledet til at han var forfatter og medforfatter i over 100 bøker.

Soares var statsminister i to perioder, president i to perioder og hadde flere betydningsfulle internasjonale verv.

Den unge Soares studerte ved Universitetet i Lisboa og ved Det juridiske fakultet ved Sorbonne i Paris, og ble studentaktivist og begynte deretter å praktisere som advokat for å forsvare politiske dissidenter. I 1964 grunnla han og andre en hemmelig forening, Den portugisiske sosialistiske aksjonen, som senere ble omdannet til Det portugisiske sosialistpartiet (Partido Socialista Portuguesa). Frem til det høyreorienterte diktaturet falt i 1974 hadde Soares blitt fengslet 12 ganger og hadde to ganger opplevd eksil, i São Tomé (1968) og Paris (1970–74).

Hans far, João Lopes Soares, var en liberal republikaner som ofte ble fengslet eller forvist under diktaturet til António de Oliveira Salazar.

Mário Soares var en avgjørende politiker i både Portugals og Europas samtidshistorie.

«Hans liv og politiske handling var preget av en konstant kamp for frihet og demokrati, til forsvar for fred, menneskerettigheter og større solidaritet i Europa og verden, og av en dyp refleksjon over samfunnets store utfordringer.»

Fra 1974 til 1975 var Soares utenriksminister i den nye, men fortsatt militær kontrollerte regjeringen og førte tilsyn med forhandlingene om uavhengighet for Portugals oversjøiske kolonier. I 1976 ble han den første konstitusjonelt valgte statsministeren siden revolusjonen i 1974. Han var statsminister i to perioder 1976–78 og 1983–85. I 1986 ble han det første sivile statsoverhodet (President) siden 1926, som avsluttet 60 år med hærens overherredømme. Soares ble gjenvalgt i 1991. Han kunne ikke velges for en tredje periode på rad. og forlot embedet i 1996. Etter å ha vært medlem av Europaparlamentet  (1999–2004), stilte han igjen til presidentvalg  i 2006, men endte på tredjeplass.

Soares er forfatter og medforfatter av over 100 bøker  om filosofi og politikk, inkludert et delvis selvbiografisk verk, først utgitt i Paris, Le Portugal baillonné: un témoignage (1972); «Portugal har munnkurv: Et testamente». En annen kjent bok er Portugals kamp for frihet (1975)

Mens han var i eksil skrev han boken med tittelen Portugal Amordaçado (Portugals kamp for frihet), først utgitt på fransk i 1972, og forbudt i Portugal.

Kampen mot det portugisiske diktaturet 

Han kjempet mot det portugisiske diktaturet fra tidlig alder, og sluttet seg til flere opposisjonelle organisasjoner. Han forfattet og signerte viktige dokumenter som utfordret regimet og deltok aktivt med støtte til kandidaturene for generalene Norton de Matos og Humberto Delgado til presidentskapet i republikken, hendelser som rystet diktaturet.

Internasjonalt gjennomførte han en omfattende kampanje for å fordømme den politiske situasjonen i Portugal, spesielt mot krigene som raste i de portugisiske koloniene.

Han var i kontakt med hovedpersonene i den europeiske sosialismen, som François Mitterrand, Willy Brandt og Olof Palme.  I 1973 grunnla han det portugisiske sosialistpartiet i Bad Münstereifel, Forbundsrepublikken Tyskland, og ble valgt til dets generalsekretær, en stilling han hadde i tolv år.

Bygging av det demokratiske Portugal

Mário Soares var den første politiske eksilpolitikeren som ankom Portugal etter at diktaturet ble styrtet i den såkalte Nellikrevolusjonen, den 25 april 1974. Han ble en avgjørende politiker under overgangen, mens demokratiet slo seg ned i Portugal og velferdsstaten ble opprettet.

Han utførte en intens diplomatisk aktivitet, fikk den nye portugisiske politiske virkeligheten anerkjent internasjonalt og åpnet landet mot utsiden, etter flere tiår med isolasjonisme, og han bidro til å startet avkolonisering prosessen. I løpet av den revolusjonære perioden (1974-1975) kjempet Soares for etableringen av et fler parti regime i vestlig stil, og ledet bitre kamper mot det portugisiske kommunistpartiet. Han ble raskt den portugisiske politikeren med større internasjonal status.

Mário Soares blir valgt til stedfortreder i det første frie valget som ble avholdt i Portugal, ved direkte og allmenn stemmerett, til den grunnlovgivende forsamlingen (1975).

Ett år senere, i april 1976, stemte han for den portugisiske demokratiske grunnloven. Samme år ble han valgt til visepresident i Den sosialistiske internasjonale, en stilling han hadde i ti år.

Under Mário Soares som statsminister i tre konstitusjonelle regjeringer ble avgjørende skritt  tatt for å etablere velferdsstaten og å gi folket  grunnleggende rettigheter og friheter. Det var også han som ba om og forhandlet Portugals tiltredelse til De europeiske fellesskap i 1985 og undertegnet tiltredelses traktaten.

Han hadde embetet som republikkens president i to perioder (1986-1996), og tok i bruk en ny form for presidentskap: nærmere innbyggerne, turnerte landet rundt i sine “åpne presidentskap”, utøvde sitt “magistrat av innflytelse” og gjorde uttrykket “president for alle portugisere” berømt.

En stemme som ble hørt internasjonalt

I 1996 overtok Mário Soares presidentskapet i stiftelsen som bærer hans navn, og samlet viktige eiendommer innen samtidshistorie. Han utførte fortsatt et betydelig arbeid knyttet til internasjonale aktiviteter.  I 1999 ledet han sosialistpartiets liste for EU-valget, og fungerte en periode som medlem av Europaparlamentet (1999-2004).

Gjennom hele livet mottok han utallige priser, dekorasjoner og æresdoktorater fra hele verden.

Selv om han ofte ble invitert til å tale på internasjonale konferanser og kollokvier, sluttet han aldri å skrive, tenke og debattere om de store globale temaene, så vel som å tale offentlig til forsvar for verdiene han trodde på.

Soares etterlot seg en enorm mengde publiserte arbeider om Portugal, Europa og verden, og dets hovedfigurer, hendelser og problemer.

Soares døde i Lisboa den 7 januar 2017, 92 år gammel. Regjeringen erklærte tre dagers landesorg og kisten ble fraktet med hest og vogn gjennom Lisboas gater ved gravferden 10. januar 2017. Det sier noe om Soares posisjon og respekt i det portugisiske samfunnet.

Kilder:
https://soares-europa.fmsoaresbarroso.pt/en/msoares
Wikipedia
https://www.britannica.com/biography/Mario-Soares